Trendsetterne vender tilbake: Hvordan Italia og Tyskland gjenvinner sin taktiske identitet
Gjennom fotballhistorien har Italia og Tyskland vært ledestjerner for taktiske trender. Men i løpet av de siste tiårene har begge nasjoner beveget seg bort fra sine opprinnelige stiler, ofte i jakt på kortsiktige løsninger. Per juni 2025 er det tydelig at en taktisk renessanse pågår. Begge landslag bygger nå på sine egne styrker, og tilpasser seg moderne krav uten å miste identiteten.
Italias taktiske renessanse under Spalletti
Luciano Spalletti har tydeliggjort sin visjon for det italienske landslaget. Han har forlatt den klassiske dype forsvarslinjen og introdusert posisjonsspill kombinert med raske vertikale overganger. Dette beholder Italias defensive struktur, men gir laget mer offensiv kraft.
Midtbanetrioen kontrollerer nå rytmen gjennom romforståelse og bevegelse. Italia bytter mellom en kompakt 4-3-3 og en fleksibel 3-5-2, avhengig av motstanderens struktur. Denne dynamiske tilnærmingen gjør laget vanskeligere å forutsi og samtidig balansert.
Med ballspillende midtstoppere som Alessandro Bastoni og offensive vingbacker som Destiny Udogie, har Italia utviklet en stil som bygger på tradisjon, men som fungerer i det moderne høyt-pressende spillet.
Ny kjerne, gammel sjel: Spillere som leder utviklingen
Nicolo Barella og Sandro Tonali symboliserer det nye Italia. Deres evne til å lese spillet, løpe utrettelig og føre ballen fremover gir midtbanen dominans. I angrep utfyller Gianluca Scamacca systemet med sin fysiske tilstedeværelse og tekniske ferdigheter.
Federico Dimarco gir bredde og kreativitet fra venstrebacken og fungerer nesten som en ekstra ving. Disse spillerne har ikke bare fleksibilitet – de reflekterer Italias fotballfilosofi: kontroll, kløkt og kalkulert aggresjon.
Spallettis resultater bekrefter utviklingen. Lagets prestasjoner i Nations League og kvalifiseringen viser både soliditet og taktisk overtak mot ulike typer motstand.
Tysklands omkalibrering gjennom ungdom og struktur
Tysklands taktiske skifte har vært både filosofisk og teknisk. Etter skuffelsene i VM 2022 og EM 2024, ble Julian Nagelsmann permanent landslagssjef. Hans oppdrag var å modernisere strukturen uten å miste kjerneverdiene: disiplin, press og vertikalitet.
Nagelsmann har kombinert gegenpress med mønsterbasert angrepsspill. Med fokus på automatisering av bevegelser og romutnyttelse, har Tyskland blitt et mer flytende og strukturert lag. Spillere defineres av soner og bevegelser, ikke roller alene.
Florian Wirtz og Jamal Musiala har endret dynamikken på siste tredjedel. De kan kombinere i små rom og utfordre under press, og bringer tilbake minner om 2014-generasjonens tekniske frihet – nå med ekstra tempo og variasjon.
Taktisk modernitet med tradisjonell effektivitet
Rüdiger går høyt i banen, mens Kimmich roterer som invertert back for å gi balanse. Dette frigjør kantspillere og indreløpere til å bevege seg fritt og angripe mellomrom.
En dobbel pivot med Emre Can eller Pascal Groß gir både defensiv dekning og flyt i ballbesittelse. Tysklands taktiske struktur har blitt en fordel snarere enn en begrensning.
I Nations League 2025 varierer Tyskland mellom tung ballbesittelse og høyt press. Denne fleksibiliteten viser en nasjon som gjenvinner både selvtillit og stil.
Parallell utvikling med felles ambisjoner
Til tross for ulike metoder, har Italia og Tyskland en felles ambisjon: å dominere internasjonal fotball igjen. De investerer i ungdomsutvikling, taktisk utdanning og ledelse – med respekt for arv og visjon for fremtiden.
I Italia har Serie A-klubber begynt å ta i bruk datadrevet coaching og ansatte tekniske direktører med global erfaring. I Tyskland har DFB-Akademiet revidert sitt pensum for å prioritere beslutningstaking og romforståelse fra ungdomsnivå.
Begge nasjoner forblir tro mot røttene. Italiensk strategi og tysk orden er fremdeles kjernen – men de bruker nå innovasjon som drivkraft i stedet for å etterligne andres modeller.
Hva betyr dette for neste generasjon?
Dagens taktiske identitet former morgendagens spillere. Unge italienere trenes nå for både teknisk sikkerhet og romkontroll, mens tyske talenter utvikles med vekt på allsidighet og taktisk fleksibilitet.
UEFAs endringer i ungdomsturneringer og nye prinsipper for landslagsutvelgelse viser hvordan fotballkulturen endres. Italia og Tyskland posisjonerer seg for bærekraftig suksess – ikke bare umiddelbar prestasjon.
Innen VM 2026 kan disse grepene føre til et skue der tradisjon og innovasjon forenes. Det er ikke bare et comeback – det kan bli et nytt kapittel i hvordan verdensklassefotball defineres.
